The Revival of Shamanism: Utforske en eldgammel rolle i en moderne verden
Sjamanisme, en praksis som strekker seg over tusenvis av år og utallige kulturer, gjør comeback ettersom folk i dag verdsetter naturlig helse og selvforbedring mer enn noen gang.
I kjernen er sjamanisme praksisen med å koble seg til usynlige riker, kommunisere med ånder og utnytte den helbredende kraften til den naturlige verden. Denne praksisen er like gammel som menneskeheten selv, og begynner som en sentral del av våre forfedres liv og endres med tiden. Sjamaner bruker metoder som tromming, bønn og noen ganger psykedeliske stoffer for å helbrede ved å nå forskjellige bevissthetstilstander, og fungerer som en kobling mellom den åndelige og fysiske verden.
Når folk ser etter mer helhetlige måter å ta vare på helsen og finne dypere tilfredsstillelse i livet, får denne eldgamle livsstilen oppmerksomhet for sine dype røtter i menneskelig kultur og spiritualitet.
Grunnen til at sjamanisme forblir relevant, selv i vår moderne verden, er enkel: den griper inn i vårt varige ønske om å forstå oss selv og vår plass i kosmos. Sjamanisme inviterer oss til å utforske hinsides det åpenbare, og oppmuntre til et dypere blikk inn i vår eksistens og det som ligger utenfor vårt daglige liv.
Dette er et glimt av hvordan sjamanisme har endret seg over tid og hvordan den kan brukes i dag for å helbrede, forbedre velvære og gjøre livene våre rikere.
Hvor stammer sjamanismen fra?
Helt siden begynnelsen av menneskets historie, i den fjerne fortiden av forhistorisk tid, utviklet folk praksiser og tro som skulle danne grunnlaget for det vi nå kaller sjamanisme. Bevis fra arkeologi, som hulemalerier og gamle gjenstander, støtter ideen om at sjamanisme startet tilbake i paleolittisk tid, eller gammel steinalder. Dette var da våre forfedre som jaktet og samlet flyttet mye rundt og levde tett med de naturlige syklusene og dyrene de stolte på å leve. De taklet deres verdens utfordringer, ikke bare med fysiske evner og smarte, men også ved å benytte seg av den åndelige verden de trodde på.
Inne i mørke, eldgamle huler laget disse tidlige menneskene utrolig kunst som viser sjamanistiske scener - mennesker som har på seg dyreskinn, figurer som ser ut som de er i transe, og dyrebilder. Disse maleriene ser ut til å vise sjamaner som kommer inn i åndeverdenen, muligens gjennom ritualer, dans og bruk av sinnsendrende stoffer. Også gjenstander funnet på gamle steder viser at sjamansk praksis var en del av disse tidlige samfunnene.
Sjamanisme dukket først opp i Sibir og Sentral-Asia blant stammer av jegere og samlere for tusenvis av år siden. Sjamanene fra disse områdene ble antatt å ha spesielle krefter til å forbinde menneske- og åndeverdenen. Deres praksis, som tromming, sang og bruk av planter som endrer bevissthet, tillot dem å snakke med naturånder eller forfedre for å helbrede, veilede jakter, forutsi fremtiden, påvirke været og mer. Disse sjamanistiske troene i tingenes ånd og forfedre, sammen med metoder som tromming og dans for åndelige visjoner, spredte seg fra Nord-Asia til andre steder gjennom århundrer gjennom handel, flytting av mennesker og kulturell utveksling.
I disse tidlige dagene ble grunnlaget for sjamanismen lagt, og fra denne begynnelsen vokste en bred og variert tradisjon for spiritualitet, som nådde alle deler av verden. Når vi ser inn i sjamanismens historie, ser vi hvordan denne gamle åndelige måten endret seg og tilpasset seg på tvers av forskjellige kulturer og tider.
Sjamanisme på tvers av kulturer
Sjamanisme i Sibir
Sjamanistiske tradisjoner finnes over hele verden, men Sibir har en unik plass i sjamanismens historie. Selve ordet "sjaman" kommer fra det Tungusic Evenki-språket i Nord-Asia og ble opprinnelig brukt for å beskrive de åndelige lederne som var sentrale i sibirsk kultur- og åndelig liv.
I Sibirs kalde, vidstrakte landskap har sjamaner vært nøkkelfigurer i samfunnet og spiritualiteten i tusenvis av år. Den sibirske sjamanen, eller "saman" som det sies på Tungusic, var ikke bare en åndelig veileder, men fungerte også som healere, spåkoner og broer mellom mennesker og åndeverdenen.
Deres seremonier, fylt med den jevne takten av trommer og sangenes uhyggelige låter, ble antatt å la sjamanen gå inn i en transe. I denne forskjellige sinnstilstanden ble de antatt å besøke forskjellige åndelige verdener, møte ånder og bringe tilbake visdom, råd og helbredelse for folket deres.
Et spesielt aspekt ved noen sibirske sjamaniske ritualer er bruken av Amanita Muscaria-soppen, også kjent som 'fluesopp', anerkjent for sine sinnsendrende effekter og antas å bidra til å indusere visjoner og transer. Sibirske sjamaner har en lang historie med å bruke denne soppen i sine tradisjoner. Siden soppen kan være giftig, hadde sjamaner en unik måte å bruke den på: de drakk urinen fra reinsdyr som hadde fortært soppen. Denne prosessen tillot reinen å filtrere bort de fleste farlige giftstoffene, men beholde de psykoaktive elementene. På denne måten kunne sjamaner oppleve soppens åndelige effekter uten de dårlige bivirkningene.
Den beryktede Amanita Muscaria-soppen
Fra Evenki-folket i øst til samojed-stammene i vest varierte rollene og praksisene til sjamaner, men deres avgjørende betydning for det åndelige og sosiale stoffet i sibirske samfunn var et gjennomgående tema. Den sibirske sjamanen symboliserte en dyp forbindelse mellom mennesker og natur, et kjernetrekk i sjamanistiske tradisjoner over hele verden.
Ved å se på rollen til sjamaner i Sibir, spesielt hvordan naturlige elementer som Amanita Muscaria-soppen spiller en rolle i deres praksis, får vi en dypere forståelse av hvordan denne eldgamle åndelige tradisjonen har manifestert seg i ulike kulturer og hvordan den har påvirket og blitt påvirket av de mangfoldige samfunnene den har blitt en del av.
Sjamanisme in Nord-Amerika
Sjamanisme har dypt påvirket de kulturelle og åndelige tradisjonene i Amerika. Fra det kalde Arktis til de milde skogene i Nord-Amerika har indianerstammer utviklet en rik og variert tradisjon for sjamanisme gjennom tusenvis av år.
Selv om praksisen og troen er veldig forskjellig mellom stammene, er det en vanlig tro i indianer-sjamanismen at universet er fylt med åndelige krefter og vesener. Folk kan kommunisere med disse åndene gjennom sjamaner. Denne kommunikasjonen skjer ofte i form av helbredelsesseremonier, spådomsritualer og overgangsritualer som markerer viktige hendelser i et individs liv.
Visjonssøken er en nøkkelpraksis som viser hvordan sjamaner fungerer som broer mellom den fysiske og åndelige verden. Det er en åndelig reise tatt av noen, ofte med en sjamans hjelp, som innebærer å være alene i naturen, faste og noen ganger bruke naturlige stoffer som påvirker sinnet. Målet med visjonsoppdraget er å få veiledning, forståelse eller helbredelse fra åndeverdenen.
I mange indianertradisjoner brukes naturlige stoffer som peyote, kjent for sine sinnsendrende effekter, i hellige seremonier. Sjamaner eller medisinfolk leder disse seremoniene, med sikte på å hjelpe deltakerne til å få åndelige opplevelser som fører til helbredelse og endring.
Fra inuittene i nord til de mange stammene over hele Nord-Amerika, har sjamansk praksis vært en stor del av indianske kulturer og fortsetter å være viktig i dag. Til tross for de ulike formene sjamanisme tar i Amerika, viser den det pågående menneskelige behovet for å koble seg til den åndelige verden, søke svar på livets store spørsmål og finne helbredelse og fullstendighet, spesielt i vanskelige tider.
Sjamanisme i Sør-Amerika
Sør-Amerika, spesielt Amazonas-regnskogen, er hjemsted for en pulserende rekke sjamanistiske tradisjoner. Her stammer som Shipibo, Ashaninka og Katukina har utviklet dype forbindelser med naturen og den åndelige verden over tusenvis av år. Deres sjamanistiske praksis er avgjørende for deres kultur, helse og verdenssyn.
Amazonasjamaner, kjent som ayahuasqueros eller vegetalistas, har en dyp forståelse av regnskogens plante- og dyreliv, spesielt de med medisinske og psykoaktive egenskaper. Ayahuasca, en kraftig psykedelisk blanding laget av vinranken Banisteriopsis caapi og bladene til chacruna-planten (Psychotria viridis), spiller en sentral rolle i deres åndelige ritualer. Disse seremoniene, rettet mot helbredelse, spådom og åndelig oppdagelse, ledes av sjamaner som bruker icaros eller hellige sang, som antas å bli undervist av ånder eller plantene selv, for å navigere og styre seremoniens åndelige og helbredende energier.
Sjamaner fungerer også som healere, som illustrert av Katukina stammen Acre, Brasil. Da samfunnet deres ble rammet av en ukjent sykdom, fant sjamanen deres en kur gjennom en Ayahuasca reise, som førte til at han brukte Kambo froskens gift for helbredelse, som viser det dype båndet mellom Amazonas sjamaner, naturen og åndeverdenen.
Dessuten demonstrerer den omfattende bruken av et bredt spekter av planter og dyr i deres praksis, hver med unike formål og åndelige betydninger, den enorme tradisjonelle kunnskapen som Amazonas sjamaner har. Denne kunnskapen, gitt fra generasjon til generasjon, fremhever betydningen av søramerikanske sjamanistiske tradisjoner innenfor urfolkskulturer.
Sjamanisme i Sør-Amerika illustrerer vakkert sammenhengen mellom mennesker, natur og det åndelige riket, og understreker den universelle verdien og betydningen av sjamanistiske praksiser på tvers av ulike kulturer.
Sjamanisme og europeiske tradisjoner
Selv om vi ofte forbinder sjamanisme med urfolksstammer i Amerika eller det enorme landskapet i Sibir, er det viktig å erkjenne at sjamanisk-lignende praksis også er en del av middelalderens Europas folketradisjoner. Disse europeiske tradisjonene, noen ganger knyttet til hekseri og urtekunnskap, deler et grunnleggende aspekt med sjamanisme: et sterkt bånd til naturen og en innsikt i dens helbredende krefter.
I middelalderen var samfunnets healere, jordmødre og åndelige rådgivere kjent som kloke kvinner eller utspekulerte menn, roller som speiler sjamanens ansvar. Deres ekspertise på de helbredende egenskapene til planter og urter ble overlevert fra en generasjon til den neste, på samme måte som overføring av sjamanisk kunnskap. Mugwort er et godt eksempel på en plante brukt i denne tradisjonen, antatt å ha magiske egenskaper. Den ble brukt i drømmeputer for å oppmuntre til livlige drømmer flekker ritualer for rensing, og som et middel for ulike helseproblemer, som gjenspeiler sjamanens praksis med å bruke hellige planter for helbredelse og åndelige oppdrag.
Disse tradisjonene ble ofte misforstått og forfulgt, spesielt i tider med religiøs konflikt, men de representerer et innfødt europeisk uttrykk for sjamansk praksis, dypt sammenvevd med landets naturlige rytmer og sesongsykluser. Å undersøke disse praksisene på nytt i dag lar oss omfavne et bredere perspektiv av den globale åndelige arven og utdyper vår forståelse av det universelle menneskelige ønsket om å koble til både det naturlige og det mystiske riket.
Sjamanistiske praksiser og teknikker
Endret tilstand induksjon
I hjertet av sjamanisme er praksisen med å bruke ulike teknikker for å nå ulike bevissthetstilstander, noe som gir mulighet for reiser inn i åndeverdenen. Sjamaner engasjerer seg i tromming, risting av rangler, sang, faste, frarøver seg selv sansene og danser for å indusere transelignende tilstander. Bruken av psykedeliske planter og sopp, som inneholder stoffer som DMT og psilocybin, har en lang historie, inkludert bruk av fluesopp, Peyote-kaktus og Ayahuasca. Andre metoder som mangel på søvn, meditasjon og å tilbringe tid alene i naturen er også mye brukt av sjamaner for å oppnå mystiske tilstander og kommunisere med dyreånder, guder eller forfedres sjeler.
Healing
I mange kulturer er sjamaner anerkjent som healere som har evnen til å identifisere og kurere sykdommer i sine lokalsamfunn. Teknikkene deres innebærer å gå i transe for å oppdage helbredende planter, utføre massasjer, gjøre energiarbeid, be, gjennomføre ritualer og bruke spådom for å finne ut de åndelige røttene til en sykdom. Sjamaner jobber for å fjerne negative energier, bringe tilbake manglende sjeledeler, snakke med planteånder for å finne urtemedisiner og lede individer på oppdrag for å oppdage kraftdyrene deres for helbredende styrke. De kan også anbefale praksis som tromming, dans eller å gå på synsoppdrag for de som trenger betydelige helbredelsesendringer.
Spådom og profetier
Sjamaner bruker ofte spådom for å gi råd og avdekke kunnskap for mennesker eller hele samfunnet deres. De bruker forskjellige metoder som å tolke drømmer, analysere røykmønstre, støpe bein eller skjell, se dypt inn i flammer eller vann og reise i ånden for å søke råd fra åndelige enheter. Spådom tjener til å få forståelse for emner som værmeldinger, jaktveiledning, reiseråd og å løse problemer. I tillegg kan sjamaner forutsi fremtidige hendelser ved å tolke tegn og meldinger mottatt fra ånderiket.
Ritualer, tilbud og ofre
Sjamanistiske ritualer er designet for å utdype forbindelsen mellom deltakerne og åndeverdenen, sammen med naturkreftene. Disse seremoniene feirer ofte livets milepæler, som fødsler, bryllup, dødsfall og sesongmessige skift. For å hedre og takke velvillige ånder, presenterer sjamaner tilbud som blomster, mat, bein, melk og noen ganger blod. I tillegg kan ofre bli gjort for å berolige ånder som ikke er like velvillige. Aktiviteter som dans, tromming, sang og bruk av masker eller kostymer er integrert i disse ritualene, og fungerer som broer mellom den fysiske verden og åndenes rike.
Mediumskap og forfedres nattverd
Sjamaner fungerer som mellomledd, og muliggjør kommunikasjon mellom levende og ånder, forfedre og essensen til planter og dyr. De kanaliserer ofte åndene til de avdøde, slik at disse sjelene kan gi veiledning gjennom dem. Forfedres ære er et viktig aspekt av en rekke sjamanistiske tradisjoner, med en dyp respekt for avdøde eldste. Sjamaner hjelper til med å komme i kontakt med forfedre for å hylle, søke visdom eller ta opp uløste saker. De veileder også sjelene til de som nylig har gått bort, og hjelper dem å gå jevnt over til åndeverdenen.
Fellesskapsfunksjoner
I stammesamfunn har sjamaner ofte lederstillinger, ansvarlige for å veilede åndelige praksiser og seremonier. De er voktere av muntlige tradisjoner, inkludert myter, legender og forfedres visdom, og sikrer at slik kunnskap går i arv gjennom generasjoner. Ved å bruke spådom og gi råd, spiller sjamaner en sentral rolle i å løse konflikter i samfunnet. De tilbyr følelsesmessig støtte i utfordrende perioder, og fungerer som en kilde til trøst og veiledning. Videre formidler sjamaner praktisk kunnskap innen områder som urtemedisin, dyrepleie og håndverksverktøy, og trekker på innsikt fra deres åndelige erfaringer for å utdanne andre.
Shapeshifting og Soul Flight
Den mystiske siden av sjamanisme inkluderer evnen til å transformere ens fysiske form for å ta på seg energiene til dyr eller ånder. Under transer kan sjamaner oppleve astrale shapeskiftende, og forestille seg at kroppen deres forvandles til dyrs. De legger også ut på reiser gjennom drømmer eller visjoner, der deres sjel eller bevissthet reiser til mytologiske riker for å samle visdom. Slike sjeleflukter navigerer ofte i symbolske landskap som verdenstreet, tunneler, elver eller den kosmiske aksen, og fører til andre dimensjoner. Det er vanlig for sjamaner å beskrive følelsene av at sjelen deres forlater eller flyr under disse dype mystiske opplevelsene, og fremhever en dyp forbindelse med den åndelige og naturlige verdenen.
Kraftdyr og åndsveiledere
I mange tradisjoner er kraftdyr grunnleggende, og dukker opp i visjoner for å gi veiledning og visdom. Etter å ha dechiffrert betydningen av drømmer, kan en sjaman tilkalle kraftdyr som bjørnen, ørnen eller jaguaren under ritualer for å trekke på deres styrke. I tillegg til disse dyreåndene, støttes sjamaner også av en rekke åndelige guider, som kan inkludere forfedre, ånder til planter og dyr, engler eller til og med guddommer. Disse veiledningene tilbyr kunnskap og innsikt som sjamaner bruker til fordel for lokalsamfunnene deres. For mange sjamaner er det avgjørende å dyrke relasjoner med deres kraftdyr og andre åndelige veiledere for å forbedre deres åndelige ferdigheter og evner.
Sjamanisme og natur
Sjamansk praksis rundt om i verden er dypt sammenvevd med det naturlige miljøet, og viser en dyp respekt for og forståelse for sammenhengen i alt liv. Jorden og dens sykluser blir ikke sett på som fjern eller separat, men som sentrale i et helhetlig system som inkluderer mennesker. Dette synet går utover bare et filosofisk syn, og tilbyr en praktisk og direkte forståelse av vår dype forbindelse til den naturlige verden.
Ritualer og seremonier stemmer ofte overens med jordens sykluser, som årstidene, månens faser og skiftet fra dag til natt. Disse hendelsene er mer enn bare symbolske; de er aktive engasjementer som bidrar til å tilpasse individer og samfunn med naturens rytme.
Gjennom praksiser som rytmisk tromming, dans og bruk av hellige planter, bygger sjamaner en forbindelse mellom mennesker og det bredere naturlige fellesskapet. Reisen til åndeverdenen, ofte guidet av dyretotemer, fremhever det sterke båndet mellom mennesker og natur i sjamanistiske kulturer. Sjamaner blir sett på som voktere av dette hellige forholdet, med i oppgave å bevare kunnskapen som understreker vår forbindelse med miljøet. Deres rolle strekker seg utover å formidle mellom menneske- og åndeverdenen til å inkludere å bevare harmoni mellom mennesker og natur.
Et sentralt aspekt ved sjamanens plikt er å oppdage og dele kunnskap som gagner deres fellesskap, spesielt innsikt i naturens kompleksitet. Denne visdommen kan avsløre de helbredende egenskapene til planter og dyr eller gi veiledning i vanskelige tider. Gjennom transetilstander og hellige ritualer kan sjamaner begi seg inn i åndeverdenen og samhandle med innbyggerne.
Dermed spiller sjamaner en avgjørende rolle i å knytte sammen ikke bare menneske- og åndeverdenen, men også bygge bro mellom problemer med løsninger, sykdom med helse og det kjente med det ukjente. Reisene deres til åndeverdenen og tilbake understreker den dype innsikten og de praktiske fordelene sjamanisme gir til sine tilhengere og deres lokalsamfunn.
Sjamanisme tilbyr en åndelig ramme som fremmer bærekraftig livsstil, miljøansvar og dyp respekt for naturens gaver og visdom. I en tid med økologiske utfordringer gir det sjamanistiske synspunktet viktige leksjoner om å leve i harmoni med jorden og dens sykluser.
Photo by Andrew Rowat
Moderne sjamanisme
Sjamanisme, en åndelig praksis med eldgamle røtter, har tilpasset seg og blomstret i moderne tid. I dag har sjamanistiske praksiser beveget seg utover deres opprinnelige kulturelle rammer, og utviklet seg til en global åndelig bevegelse kjent som nysjamanisme. Denne moderne formen for sjamanisme blander ulike sjamanistiske tradisjoner fra hele verden, og bryter gjennom geografiske, etniske og tradisjonelle barrierer.
Nysjamanisme trekker fra urfolksritualer og kombinerer dem med moderne psykologiske, filosofiske og spirituelle ideer. Det inkluderer bruk av hellige stoffer som Rapeh (en hellig tobakksblanding), Kambô (det kraftige sekretet fra Giant Monkey Tree Frog), og Sananga (potente øyedråper med helbredende effekter), som kombinerer gammel visdom med ny praksis for å gjøre sjamanisme relevant og tilgjengelig for de som søker en direkte, personlig forbindelse med spiritualitet i den nåværende æra.
Moderne sjamanistiske praksiser bruker ærefulle teknikker som tromming, reise og påkalling av kraftdyr for helbredelse, personlig utvikling og transformasjon. Denne tilnærmingen legger vekt på førstehånds personlige møter med det hellige og fremmer en individualisert åndelig reise. Mens nysjamanisme kan bli sett på kritisk av noen tradisjonelle sjamaner og urfolkssamfunn som kulturell appropriasjon, ser andre på det som bevis på den utbredte appellen til sjamanistiske praksiser og det dype menneskelige ønsket om åndelig dybde og helbredelse.
Den utbredte aksepten av moderne sjamanisme fremhever den varige betydningen og tilpasningsevnen til disse eldgamle praksisene i en verden med desperat behov for helbredelse og åndelig forbindelse. Til tross for de drastiske endringene menneskeheten har gjennomgått siden paleolitikum, fortsetter den sjamanistiske veien å være en viktig del av vår åndelige arv, og tilbyr innsikt, helbredelse og visdom for å hjelpe oss å møte kompleksiteten i moderne liv.
Konklusjon
Å følge sjamanismens eldgamle stier har ført oss fra de tidligste hulemaleriene gjennom de forskjellige tradisjonene i Sibir og Amerika, og kulminerte i den globalt integrerte praksisen i vår moderne tid. Gjennom denne reisen har den kontinuerlige tråden vært sjamanismens varige innflytelse, en åndelig praksis som har bygget bro mellom menneskelige og åndelige rike i utallige generasjoner.
Sjamanismens utholdenhet og vitalitet gjenspeiler en dyp, universell menneskelig lengsel – behovet for en dyp forbindelse med livets åndelige aspekter. Selv med artens betydelige fremskritt og endringer, forblir dette dyptliggende ønsket et kjerneaspekt av hva det vil si å være menneske.
Sjamanismens arv gir oss verdifull innsikt og metodikk for å håndtere dagens komplekse verden, og tilbyr en måte å forstå og engasjere seg i naturen. Det kaller oss til en dyp, personlig interaksjon med det hellige, og dyrker en følelse av enhet og åndelig dybde som forsterker vår eksistens.
Fra sin eldgamle opprinnelse til sine nåværende uttrykk, varer sjamanismen, vokser og fengsler. Det står som et levende symbol på vår kontinuerlige søken etter åndelig dybde, helbredelse og forbindelse, og understreker den tidløse naturen til vår søken etter mening i tilværelsens billedvev.
Referanser
- Harner, M. (1990). Sjamanens vei. HarperOne.
Hutton, R. (2001). Sjamaner: Sibirsk spiritualitet og den vestlige fantasien. Hambledon Continuum.
Krippner, S. (2002). Epistemologien og teknologiene til sjamaniske bevissthetstilstander. Journal of Consciousness Studies, 9(3), 17-32.
Schultes, RE (2001). Vine of the Soul: Medisinmenn, deres planter og ritualer i det colombianske Amazonia. Synergetisk presse.
Winkelman, M. (2002). Sjamanisme: Den nevrale økologien for bevissthet og helbredelse. Bergin & Garvey.
Luna, LE, & Amaringo, P. (1999). Ayahuasca Visjoner: Den religiøse ikonografien til en peruansk sjaman. North Atlantic Books.
Forslag til lesing
Hvis du vil lære mer om sjamanisme, inkludert dens historie, hvordan den praktiseres og hvordan den brukes i dag, her er noen bokanbefalinger som dekker alt dette i detalj.
- "Sjamanens vei" av Michael Harner: Denne klassiske teksten om sjamanisme, skrevet av antropolog Michael Harner, gir en utmerket introduksjon til kjernen i sjamanismen og prinsippene.
"Shamans: Sibirsk spiritualitet og den vestlige fantasien" av Ronald Hutton: En vitenskapelig utforskning av sibirsk sjamanisme og dens innvirkning på vestlig åndelig og intellektuell tanke.
"Sjamanisme: Den nevrale økologien for bevissthet og helbredelse" av Michael Winkelman: Denne boken gir et fascinerende skjæringspunkt mellom sjamanistiske praksiser og nevrovitenskap, og gir innsikt i hvordan disse eldgamle praksisene påvirker bevisstheten og fremmer helbredelse.
"Sjelens vinranke: Medisinmenn, deres planter og ritualer i det colombianske Amazonia" av Richard Evans Schultes: En grundig titt på bruken av hellige planter i sjamanistiske ritualer blant urfolksstammene i den colombianske Amazonas.
"Sjamanisme som en åndelig praksis for dagliglivet" av Tom Cowan: Denne tilgjengelige guiden bringer sjamansk praksis inn i det moderne dagliglivet, og lærer leserne hvordan de kan finne åndedyrene sine, reise til den andre verden og integrere sjamansk lære i hverdagsrutinene deres.
"Sjamaner gjennom tiden: 500 år på veien til kunnskap" redigert av Jeremy Narby og Francis Huxley: Dette er en omfattende antologi med skrifter om sjamanisme, som dekker dens historiske utvikling, kulturelle variasjoner og samtidsrelevans.
Hver bok gir en spesiell måte å se på og lære om sjamanismens vide verden. De dekker både generelle ideer og spesifikke detaljer, noe som gjør dem gode for både folk som er nye innen sjamanisme og de som allerede vet om det.